A small present

Unfortunatley the present is just for my Norwegian readers, given the fact that this cannot be translated.

So pretty many years ago I made my fist email account, maybe it was even just the second or third, I don`t know, and it is not of importance. What is important is that I was young. Let`s say around 14. As I today logged on to this old mail, just to check, sometimes something useful comes there, it turns out I sent some crap out to my contacts, spam. Some shit happened to my account that I don`t know what was, so while trying to find out how to stop this, and how to change password, I come to my profile. Remember what I said, it`s OLD, I was FOURTEEN. Now, sorry to all of you who don`t understand Norwegian. From here on you won`t understand a shit, but you can imagine Trolldis as fourteen, ps: imagine at own risk, I won`t take the blame for images that hunts you.

PROFIL:

NAVN:
Kall meg Susanne, du... ;D ;D


OM MEG:
Hår : Brunt m striper
Auge : Brun, Grønn og Blå
Høgde : Ca. 1,60 (ell lavde?)

Jau! Om meg.. tja..:P Eg e morsom veffal;DD e no d folk seie..:) Mn.. Viss d e noke du v vite, so e da berre å ta kontakt vettø:D øh..... "Alkohol løser ingen problemer, men det gjør ikke melk heller;)" "Det er bedre å drite på seg en gang iblant, enn å eksplodere av forstoppelse..:P" "Bombing for peace, is like fu*king for virginity!"

YRKE:
Skule..:P Yess liksom... :P

INTERESSER:
På TV'n: C.S.I. oxo diverse komedieserier..
I Magen: Pizza, Moussaka, Junk Food, Taco, og MASSE snop!:P
I stereoen: Nightwiiiish..:D
Sitte på dass!!:P

Tilbake til virkeligheten: Når ein lese sånt veit ein ikkje heilt om ein skal le eller grine, eg, for min del, lo so eg grein. Erre MULIG liksom? Vel, alt eg kan sei er at eg er glad those days are over, og eg håpar dokke fekk dokke ein liten latter, eller headdesk, alt etter som. Vel, no må eg gå og bearbeide mine ungdomsår, og prøve og gjer det på ein måte som ikkje gjer så veldig vondt. Tudelidu, og ha ein fin kveld vidare, om det framleis er mulig...

I would never go so far as to call my granddad "delicious"

For the Norwegians that read this blog, you understandis what stands on the cup, and see that this is rather disgusting. Who in the world would call their morfar "deilig"? The one and only person in the WORLD that I would call "deilig" is my boyfriend. And that's the only one. Really the only one.

Deilig would be translated as perhaps.. deilicious. It's an expression we use to either describe a damn good cake, or to describe your boyfriend/girlfriend/better half/whatever. "Morfar" means granddad. What says on the cup is translated "The worlds most delicious granddad". Delicious is not, not in a million years, an expression you'd use to describe your granddad.  Unless you're really disgusting, that is.

Wonder if this cup sells good...

Ein stolt dag for brødhaud

To bilder dekker det eg vil sei ganske godt. Klikk bilda for å få dei klare, blogspot leikar r** med meg.

Bilde I:



Bilde II:


Enough said.

Thordis - den døde ape?

Nei. Den døde apen heiter Ida - og den døde for 47 millionar år sidan.

"Kvifor Ida? Kvifor kalle ein død ape for Ida?" Ikkje veit eg - spør pappaen til ungen som heiter Ida, og som fant det passande å kalle opp ein død ape etter sin datter.

Tenk deg dette:
Du blir til, dine foreldre går saman, diskuterar navnet ditt langt og lenge før dei finn det perfekte navnet til deg - DU ER EIN NILS. Greit, du veks opp. Dine første steg, dine første ord, din første date, din første omgang med heit sex, du blir konfirmert. Dine foreldre sine vesle, kjære Nils veks opp. Namnet Nils er ditt - det tilhøyrer DEG. Det har din historie i seg. For foreldrene dine er du Nils, for venene dine er du Nils, for venene dine sine vener, etc, etc, er du NILS. Men så finn far din ein død ape, kun nokre bein av ein død ape, faktisk ein 47 millionar gamal ape. Og for han er det greit å kalle han Nils. Det er greit å ta eit navn som han i alle sine år med deg har brukt om deg, til deg, for deg.

Det er då du kan begynne å lure på kor mykje dine første steg og din første bæsj i potta betydde for din far. Like mykje som nokre bein nedi jorda, som formar ein apekatt. Ikkje ein gong ein elegant tiger, eller ein majestetisk løve - niks, ein ape! Eit vesen som ikkje akkurat er så kresne når det kjem til kosten, eller som ikkje bryr seg nevneverdig mykje om korleis dei ser i sosiale samanhengar. Altså eit lite elegant vesen...

Dette får meg til å føle meg litt bedre - eg har det ganske godt eigentleg. Aldri har ein apekatt fått mitt navn tildelt av mine foreldre - kva meir kan ein be om for lukka? Bortsett frå kanskje litt god musikk og ein svær is frå ein isbar i Deutschland... : D

Mandagssokkar på ein søndag?

Niks, for idag har det skjedd noko revolusjonerande - verkeleg. For første gong sidan eg gjekk til kjøp av sokkar med dagsnavn på, for 5€ i fagre, fagre Tyskland - har ikkje dagen eg eg går med på sokkane matcha den dagen eg faktisk er i. Det har vore variable grunner til dette.

Mandagssokkane blei kanskje brukte på søndag, og dermed måtte eg bruke eit anna par på mandag, på mandag bruker eg kanskje onsdagssokkane, på tysdag viser det seg kanskje at tysdagsparet var det eg brukte på laurdag, så eg drar laurdagsparet. På onsdag har eg ikkje onsdagsparet, og brukar dermed torsdagsparet. Dette igjen fører til at eg ikkje har eit torsdagspar og bruke på torsdagen, og sidan eg sikkert har dårlig tid og brukar eit par halvstygge "kvite" sokkar i staden for å følge i mine eigne fotspor med feil-vekedagssokk-tradisjonen. På fredag har eg faktisk fredagssokkane rett framfor meg, kliss reine, klare til å bli satt på to sokkeklare føtter. Men eit vesentlig problem: Når har nokon sinne den usmakelige orangefargen på fredagssokkane passa til noko som helst antrekk? Litt verdighet har eg, og brukar dermed eit par svarte, heilt nøytrale sokkar til antrekket. Lørdag no går eg barføtt fordi alle sokkane er til vask - og søndag er ikkje dei rette sokkane tørre.

Men no er eg ikkje lenger i følgande mønster. Søndagssokkane - lilla og flotte - var reine idag, var brukbare og passa til antrekket. Og for første gong sidan byrjinga av april ein gong, kan eg faktisk stå fram stolt og peike på baksida av sokkane mine - uten å framstå som senil. For første gong kan mennesker som ser baksida av sokkane mine nikke forståande - og smile og gå vidare - "no har Thordis endelig forstått det".

Ja, det er sanneleg ein fin dag idag!

Og no er det grillings! Eg kan garantere at mine vener får høyre om den revolusjonerande (rett stava?) dagen og hendinga som dagen no har medbringt. Nuvelh! Ha ein fin dag!

PS: Det er vel på sin plass å gratulere med nasjonaldagen? .. og til Rybak som gruste Europa so jævlig igår. Gratz!

AC/DC på bongotrommer, kassegitar, kontrabass, xylofon og bassklarinett.... og gaffel!

Og det er ingrediensane ein nyttar når ein vil ha ein finfin såkalla "grilljam". Det skal skje i skuletida, i sola. Akustisk, på ein tilfeldig benk. Litt bort frå elevar som nyter sola og prøver å lære noko, for å ha litt sympati, i alle fall..

Og dinna grilljammen, det er kos! Det er knall, og sjølv om eg sjølv bidrog med noko so lite som å slå på bord/xylofonkant/bongotrommekant med gaffel, og riste på eit orff-instrument, så var eg ein del av denne koselige heilskapen, som eg nok kjem til å sjå tilbake på når eg er eldgamal og vilfortelle mine barnebarn sine barnebarn om koselige hendingar i mitt liv.

AC/DC, The Beatles, Postgirobygget, Ray Charles - dei fekk alle spelt songane sine på ein ny og meget interessant måte idag. Og siste skuletime før helga blei av slaget ein kunne ha hatt konstant heile året, uten å bli lei. Og for ein gongs skyld går eg inn i helg - ikkje trøtt - men glad og full av engergi! Kvifor ender ikkje kvar veke slik?

Du kan vel spør deg korleis det faktisk høyres ut med AC/DC på bongotrommer, kassegitar, kontrabass, xylofon, bassklarinett, gaffel og ymse orff-instrument. Men det har eg idag opparbeida erfaring til å fortelle om:

Det er jævla fett!

Ps: Anbefalas til alle som vil ha seg ein heftig latter, alle som vil bruke litt kreativitet, og alle som har ein dråpe musikalitet i seg. (Eller ein gaffel.)
Ps2: Bruk caps om du ikkje vil bli solbrent i hodebunnen. Det svir.

"Hva har kongen til felles med nasse nøff?"

Eg skal vere heilt ærlig, eg har berre høyrd setninga, og har ingen formeining om kva dei eigentleg har til felles. For min del var det nok underhaldning å høyre setninga, flire litt, lese igjen, flire litt til. Og eg har bestemt meg for at idag skal eg dra ein samanlikning. Kva er likt, kva er ulikt? Vi tar det punktvis.


Ting som gjer at du tar feil av herr Harald og herr Nøff på gata:
1) Begge er smilande glade
2) Ingen har nevneverdig mykje hår på hodet.
3) Ingen er afroamerikanarar
4) Begge har hode, skulder, kne og tå. Samt øyrer. (Harald skal nok prise herren for at hans øyre ikkje stikker opp på same måte som herr nøff sine, det hadde ikkje sett veldig kongelig ut)

Ting som gjer at du går pent forbi Harald på gata, og pent forbi Nasse i Hakkebakkeskogen:
1) Harald poserar framfor ein snobbete busk
2) Nasse Nøff har ikkje tenner.

Skal vi dra konklusjonar etter mine observasjonar, trur eg vi godt kan seie at Nasse Nøff og Harald er meir like enn Ola Nordmann nokon sinne har tenkt på. Tenk på det neste gong du trur du ser Harald på gata!